30.08.2017

Ny rapport: Offentlighetens grenser

Funn og konklusjoner fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 er nå samlet på norsk i en kortfattet rapport.


Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser (pdf) på norsk.

Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i bokens ti kapitler:

1. Introduksjon: Offentlighetens grenser
Arnfinn H. Midtbøen

2. Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer i sosiale medier
Audun Fladmoe og Marjan Nadim

3. Taushetsspiraler i norsk offentlighet? Villighet til å ytre seg om publisering av karikaturer
Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen

4. En tillitskrise? Oppfatninger om medienøytralitet i den norske befolkningen
Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe

5. Redaksjonelle perspektiver på innvandringsdebatten
Karoline Andrea Ihlebæk og Ingrid Endresen Thorseth

6. Ytringsfrihet i mediene 1993-2015
Terje Colbjørnsen

7. Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet
Arnfinn H. Midtbøen

8. Representasjonens forbannelse? Etniske og religiøse minoriteter i norsk offentlighet
Marjan Nadim

9. Innvandringskritikk: Moralske grenser, taushet og polarisering
Kjersti Thorbjørnsrud

10. Symbolske grensedragninger i det offentlige rom
Bernard Enjolras

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Om prosjektet

Prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge har siden oppstarten i 2013 munnet ut i serie rapporter på norsk, som alle er åpent tilgjengelige på nettsiden www.ytringsfrihet.no. For å nå ut til en internasjonal offentlighet og det bredere forskningsmiljøet, munnet sluttrapporteringen denne gangen ut i en bok på engelsk, som også er åpent tilgjengelig for alle.

Prosjektet bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

Prosjektet er finansiert og initiert av Stiftelsen Fritt Ord og ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

A conversation about fake news, fact-checking and public trust, hosted by the Fritt Ord Foundation and The Norwegian Academy of Science and Letters, at 5 p.m. 17 October 2017, at Uranienborgveien 2.

Stiftelsen Fritt Ord vil bevilge inntil 25 millioner kroner årlig i fire år til journalistikkprosjekter. Satsningen på totalt 100 millioner kroner har tittelen Norsk journalistikk.

Første søknadsfrist er fredag 22.09 kl. 15.00.

Hva er propaganda? Hva skal til for at noe kan kalles propaganda?

Fritt Ord inviterer til faglig seminar med foredrag og diskusjoner på Nationaltheatret onsdag 15. november 2017, kl. 10 - 15.30 med teaterforestilling på kvelden.