15.01.2020

Tre nye prosjekter om status for ytringsfriheten i Norge 2020–2021

Illustrasjon: Jon Arne Berg
Pressemelding torsdag 16. januar 2020

 
Har netthets og polarisering endret nordmenns syn på ytringsfriheten? Hvordan har ytringsrommet for forskere utviklet seg i en tid da kunnskap om felter som klima, kjønn og integrering alltid skaper kontroverser i offentligheten? Er den kunstneriske ytringsfriheten under sterkere press enn tidligere? Og når vurderer arbeidsgivere en ytring som illojal?

Dette er noen av spørsmålene som vil bli belyst i tredje runde av Stiftelsen Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfriheten i Norge, 2020–2021. Prosjektene har en samlet ramme på åtte millioner kroner, og hovedprosjektet utføres av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Et mindre prosjekt om ytringsfrihet i arbeidslivet utføres av Fafo, og en undersøkelse av kunstnerisk ytringsfrihet av Tore Slaatta og Hanne M. Okstad.
 
Hovedprosjekt: «Kunnskapens rom i en ny offentlighet»
 
Har de siste årenes polariserte debatter, netthets og spredning av falske nyheter gjort at folk har endret syn på ytringsfrihetens grenser? Hva er egentlig rommet for formidling av fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn?
 
Denne gangen setter hovedprosjektet spesielt fokus på ytringsfrihetens kår innen forskning og akademia. Vi vet at mange har lav tillit til at forskningen faktisk er nøytral og uavhengig, og akademia kritiseres jevnlig både for å ha politisk slagside, lav takhøyde og manglende vilje til å formidle kontroversiell kunnskap. Men hvordan opplever forskere selv sitt ytringsrom? Preges deres forskning av ulike former for press og deres formidling av engstelse for negative reaksjoner i en polarisert offentlighet? Hvilke tema og fagfelt er i så fall mest utsatt?
 
– Mye tyder på at forskere innen felt som innvandring, kjønn og klima i særlig grad utsettes for ulike former for press og også trusler. Det er verdt å undersøke deres erfaringer nærmere: Hva innebærer det å forske på tema som i så sterk grad preger offentlig debatt og politikk, og hvordan vurderer forskerne på disse feltene selv sitt rom for å forske og ytre seg fritt? spør prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud. 

I tillegg til det spesielle fokuset på ytringsfrihetens kår i akademia spør prosjektet hvor befolkningen i 2020 trekker grensene for ytringsfriheten; om de opplever at ytringsfriheten er truet, og i hvilken grad de selv føler at de kan ytre seg fritt om det de mener i ulike fora. Prosjektet bygger videre på tilsvarende undersøkelser fra 2013 og 2015. Slik settes dagens utfordringer i perspektiv.
 
Prosjektet utføres av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
 
Sideprosjekt: «Kunstnere vurderer ytringsfrihet i 2020»
 
Den kunstneriske ytringsfriheten er ofte selve indikatoren på hvor grensene går i et samfunn. Har økt polarisering i samfunnsdebatten ført til trangere rammer for den frie kunsten de siste årene, slik hendelsene rundt teateroppsetningen Ways of Seeing kan tyde på?
 
Professor Tore Slaatta og Hanne M. Okstad følger opp rapporten «Når kunstnere vurderer ytringsfriheten» fra 2014 om hvordan forfattere og visuelle kunstnere erfarte ytringsfrihet i Norge. Den nye undersøkelsen utvides til også å omfatte kunstnere innen scenekunst, film og dokumentar.
 
– Mye er skjedd siden siste måling, og vi må spesielt spørre om teaterstykket Ways of Seeing og nye politiske hendelser og konstellasjoner siden 2015 – jeg tenker spesielt på metoo, tilspisset politisk strid både nasjonalt og internasjonalt og ikke minst klimasaken – har endret situasjonen, sier Tore Slaatta. 

Mens rettslig vern, normer for kunstnerisk frihet og kulturpolitiske ordninger kan sikre ytringsfrihet, antas det at endringer i offentligheten, politiske situasjoner, konfliktnivå og maktstrukturer rundt kunstproduksjon og kunstformidling skaper situasjoner der sensur og selvsensur kan forekomme.
 
Sideprosjekt: «Ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet»
 
– Vi har etter hvert fått opparbeidet solid kunnskap om arbeidstakeres vurderinger av ytringsbetingelser generelt og varslingsproblematikken spesielt. Men vi mangler kunnskap om arbeidsgivernes behandling av kritiske ytringer og varsling. Hva vurderer arbeidsgivere som legitime offentlige ytringer? Og når blir en ytring oppfattet som illojal? spør Sissel C. Trygstad. 

Hun leder prosjektet «Ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet, sett fra arbeidsgivers ståsted». Når Fafo i dette prosjektet følger opp undersøkelsene fra første runde av monitorprosjektet og retter oppmerksomheten mot arbeidsgiverne, er begrunnelsene flere. For det første viser forskning at arbeidsgiveres tilrettelegging for ytringer i vid forstand, og for varsling, har betydning for om arbeidstakere bruker sine ytringsmuligheter og hvordan ytringene håndteres i virksomhetene. For det andre viser saker behandlet av Sivilombudsmannen at offentlige arbeidsgivere gjennom ulike rutiner og reglementer begrenser arbeidstakeres ytringsfrihet i strid med Grunnlovens §100. For det tredje aktualiserer problematikken forholdet mellom styringsrett og lojalitet på den ene siden og retten til ytringer og medbestemmelse på den annen side.
 
I dette prosjektet reises fire problemstillinger: Hva vurderer arbeidsgivere som legitime offentlige ytringer? Når vurderer arbeidsgivere en offentlig ytring som illojal? Hvilke erfaringer har arbeidsgivere med kritiske ytringer og varsling, og hvor trekkes grensen? Har arbeidsgiverne utformet rutiner/retningslinjer som regulerer ytringsmuligheter og varsling, og er disse utformet i tråd med lovgivers intensjoner?
 
Debattmøte: Hva vet vi – og hva vet vi ikke?
 
Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning (ISF) inviterer til et åpent møte torsdag 13. februar kl. 19–21 på Litteraturhuset som markerer oppstarten for en ny runde av Fritt Ords Monitorprosjekt: Status for ytringsfriheten i Norge 2020–2021. Her inviterer vi sentrale premissleverandører i norsk offentlighet – Mohamed Abdi, Nils August Andresen, Shabana Rehman Gaarder, Marte Mangset og Mari Skurdal – til en panelsamtale om de største utfordringene for ytringsfriheten i dag, og ikke minst: Hva bør vi undersøke nærmere?
 
Kontakt:
 
Kjersti Thorbjørnsrud, prosjektleder og forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, mobil: 95 10 92 36, e-post: kjersti.thorbjornsrud@samfunnsforskning.no
 
Tore Slaatta, daglig leder i konsulent- og utredningsbyrået TSL Analytics, mobil: 93 22 12 38, e-post: tore@tslanalytics.com
 
Sissel C. Trygstad, forskningssjef i Fafo, mobil: 41 54 36 77, e-post: sissel.trygstad@fafo.no
 
Bente Roalsvig, prosjektdirektør i Fritt Ord, mobil: 91 61 33 40, e-post: bente.roalsvig@frittord.no
 
Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, mobil: 908 68 139, e-post: knut.olav.amas@frittord.no
 
 

Hva skjer når en papirløs meksikansk familie søker kirkeasyl hos en afroamerikansk kirkemenighet i Philadelphias fattigste bydel? Da Carmela Hernandez og barna ber om asyl, risikerer presten Renee McKenzie fem år i fengsel for å huse dem, men hun er aldri i tvil.

Den kunstneriske ytringsfriheten er ofte selve indikatoren på hvor grensene går i et samfunn. Har norske dokumentaristers arbeid blitt vanskeligere?

Tid og sted: fredag 28. februar 2020, kl. 16:30–17:30, på Vega Scene, Hausmanns gate 28, Oslo.

The Fritt Ord Foundation and The ZEIT-Stiftung Ebelin und Gerd Bucerius hereby invite nominations of independent journalists, bloggers, Internet media and newspapers for the 2020 Free Media Awards.