Om Fritt Ord – Historikk

Historikk

Narvesens Kioskkompani var den eneste åpne distribusjonskanal for aviser og tidsskrifter i årene etter den annen verdenskrig. Inntrykkene fra okkupasjonen av Norge under krigen var stadig sterke og levende. Politisk ensretting og forbud mot alle frie meninger var daglige påminnelser om at et folkestyre ikke kan leve uten ytringsfrihet, uten det frie ord. Denne friheten fordret ikke bare at alle kunne skrive og si hva de ønsket, men at innlegg i samfunnsdebatten også nådde frem til landets innbyggere.

Narvesen kiosk
Ledelsen i kioskkompaniet ønsket å sikre en permanent åpen distribusjon av publikasjoner. Ytringsfriheten skulle gis et fastere vern. Selskapet burde ha en uavhengig, langsiktig eier. Selskapets daværende adm. direktør Jens Henrik Nordlie ønsket å omdanne bedriften til en allmennyttig institusjon. Siden det ikke var lovmessig hjemmel for dette, fikk han tilsagn fra aksjonærene om at de ville selge sine aksjer og at disse skulle overføres til en ideell allmennyttig stiftelse. 

Institusjonen Fritt Ord ble stiftet 7. juni 1974 av Nordlie, høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge og Narvesens viseadm. direktør Finn Skedsmo. Overdragelse av aksjene skjedde 1. januar 1975. Samtidig ble Narvesen-selskapet fusjonert med Norsk Spisevognselskap, som var et heleid datterselskap av NSB. Institusjonen Fritt Ord hadde 59 prosent og NSB 41 prosent av aksjekapitalen i det fusjonerte selskapet, som senere fikk navnet Narvesen. Fra starten av hadde Fritt Ords egen virksomhet knyttet seg til slike tiltak som støtte til det nyopprettede Institutt for Journalistikk, et stipendprogram for å stimulere belysning av ytringsfriheten og ikke minst Fritt Ords Pris. Etter hvert som midlene økte, kunne institusjonen støtte en rekke enkelttiltak innenfor sitt formålsområde. 

NSB solgte sine aksjer i selskapet i 1995. Siden aksjene nå fikk en større spredning, ble Narvesen tatt opp til notering på Oslo Børs. På dette tidspunkt var det kommet langt flere aktører og kanaler på distribusjonsområdet. Kommunikasjonsformer som Internett skapte nye uttrykks- og distribusjonsmuligheter. Samtidig reiste det flerkulturelle mediesamfunnet nye spørsmål om ytringsfrihetens vilkår. Fritt Ord fant det etter hvert riktig å arbeide ut fra sin ideelle formålsparagraf uten de nære og tette bånd til Narvesen. 

I 1999 reduserte Fritt Ord sin aksjebeholdning i Narvesen fra 51 prosent til 34 prosent. Høsten 2000 aksepterte institusjonen et forslag om fusjon mellom Narvesen og Reitan-gruppen, og satt deretter igjen med en aksjepost på 16,2 prosent i det fusjonerte selskapet ReitanNarvesen. Denne ble solgt i november 2001, og den gamle forbindelsen mellom Narvesen og Fritt Ord ble avsluttet. 

I 2000 tiltrådte Erik Rudeng som direktør, og i samme år kjøpte Fritt Ord sammen med NFF Uranienborgveien 2 til kontorer og møterom. I juni 2011 avløste høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn professor Francis Sejersted som styreleder. Erik Rudeng gikk av med pensjon i august 2014, og Knut Olav Åmås tiltrådte som Fritt Ords nye direktør 1. september 2014.


Reportasje om Fritt Ord i fagbladet Journalisten 17/2013: "Ridderne av det frie ord" - av Leif Gjerstad og Kathrine Geard 

Radioprogrammet Kurer på NRK 21.12.13Om Stiftelsen Fritt Ord og hva den har betydd for norsk journalistikk og kultur - programleder: Tron Soot-Ryen