Priser – Fritt Ords Honnør


Fritt Ords Honnør 2017
Leo Ajkic
"De skamløse jentene" ved tre av dem - Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour
Kristin Clemet
Fritt Ords Honnør 2016
Loveleen Rihel Brenna
Walid al-Kubaisi
Fritt Ords Honnør 2015
Fredens Ring
Flemming Rose
Vebjørn Selbekk
Fritt Ords Honnør 2013
Per Edgar Kokkvold og Nils E. Øy
Fritt Ords Honnør 2012
Nina Johnsrud
Raya Bielenberg, Jahn Otto Johansen og Anne-Stine Johnsbråten
Simon Flem Devold
Louiza Louhibi
Fritt Ords Honnør 2011
​Odd S. Lovoll
Fritt Ords Honnør 2010
Harald Eia
Dag Olav Hessen
Bjørn Roar Vassnes
Fritt Ords Honnør 2009
Else Michelet
Erik Fosse og Mads Gilbert
Fritt Ords Honnør 2008
Arnhild Lauveng
Fritt Ords Honnør 2007
Janet Garton og Ljubiša Rajić
Ebba Haslund
Sissel Benneche Osvold
Niels Christian Geelmuyden
Fritt Ords Honnør 2006
Tom Martinsen
Fritt Ords Honnør 2005
Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid
Fritt Ords Honnør 2004
Kristian Ottosen
Fritt Ords Honnør 2003
Willy A. Kirkeby
Fritt Ords Honnør 2002
Ottar Brox
Åge Hovengen
Fritt Ords Honnør 2001
Åsne Seierstad
Fritt Ords Honnør 2000
Tor Bomann-Larsen, Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld
Jan Otto Hauge, Reidar Hirsti, Ivan Kristoffersen og Arve Solstad
Kadra
Fritt Ords Honnør 1979–1999

Fritt Ords Honnør 2017
Leo Ajkic
"De skamløse jentene" ved tre av dem - Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour
Kristin Clemet
Fritt Ords Honnør 2016
Loveleen Rihel Brenna
Walid al-Kubaisi
Fritt Ords Honnør 2015
Fredens Ring
Flemming Rose
Vebjørn Selbekk
Fritt Ords Honnør 2013
Per Edgar Kokkvold og Nils E. Øy
Fritt Ords Honnør 2012
Nina Johnsrud
Raya Bielenberg, Jahn Otto Johansen og Anne-Stine Johnsbråten
Simon Flem Devold
Louiza Louhibi
Fritt Ords Honnør 2011
​Odd S. Lovoll
Fritt Ords Honnør 2010
Harald Eia
Dag Olav Hessen
Bjørn Roar Vassnes
Fritt Ords Honnør 2009
Else Michelet
Erik Fosse og Mads Gilbert
Fritt Ords Honnør 2008
Arnhild Lauveng
Fritt Ords Honnør 2007
Janet Garton og Ljubiša Rajić
Ebba Haslund
Sissel Benneche Osvold
Niels Christian Geelmuyden
Fritt Ords Honnør 2006
Tom Martinsen
Fritt Ords Honnør 2005
Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid
Fritt Ords Honnør 2004
Kristian Ottosen
Fritt Ords Honnør 2003
Willy A. Kirkeby
Fritt Ords Honnør 2002
Ottar Brox
Åge Hovengen
Fritt Ords Honnør 2001
Åsne Seierstad
Fritt Ords Honnør 2000
Tor Bomann-Larsen, Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld
Jan Otto Hauge, Reidar Hirsti, Ivan Kristoffersen og Arve Solstad
Kadra
Fritt Ords Honnør 1979–1999

Fritt Ords Honnør 2010

Harald Eia
Dag Olav Hessen
Bjørn Roar Vassnes

Harald Eia
Harald Eia for gjennom programmet Hjernevask å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid.

Dag Olav Hessen for at han på engasjerende vis har formidlet vitenskapelig innsikt og deltatt i offentlig debatt med velfunderte faglige innspill.

Bjørn Roar Vassnes for sitt allsidige, kritiske og selvstendige bidrag til naturvitenskapelig formidling og debatt. Taler under overrekkelsen av Fritt Ords Honnør til Harald Eia, Dag Hessen og Bjørn Vassnes

Guri Hjeltnes til Bjørn Vassnes
Georg Fr. Rieber-Mohn til Dag Hessen
Grete Brochmann til Harald Eia


Pressemelding onsdag 8. desember 2010

Fritt Ords Honnør er en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Med honnøren følger et pengebeløp på kr 100 000 til hver mottaker. Fritt Ords styre har vedtatt følgende tildelinger:

Harald Eia tildeles Fritt Ords Honnør for gjennom programmet Hjernevask å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid.

Dag Olav Hessen tildeles Fritt Ords Honnør for at han på engasjerende vis har formidlet vitenskapelig innsikt og deltatt i offentlig debatt med velfunderte faglige innspill.

Bjørn Roar Vassnes tildeles Fritt Ords Honnør for sitt allsidige, kritiske og selvstendige bidrag til naturvitenskapelig formidling og debatt.

Harald Eia tildeles Fritt Ords Honnør for gjennom programmet Hjernevask å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid.
Den populærvitenskapelige tv-serien Hjernevask med fokus på biologi og samfunn (som ble vist på NRK våren 2010) tok opp kontroversielle spørsmål om bl.a. kjønn, sex og rase. Selv om det har kommet kritikk mot Eias journalistiske metoder, skapte serien økt interesse for sammenhengen mellom arv og miljø, og bidro til fagkritikk og en fornyet dialog mellom ulike fagtradisjoner.

Dag Olav Hessen tildeles Fritt Ords Honnør for at han på engasjerende vis har formidlet vitenskapelig innsikt og deltatt i offentlig debatt med velfunderte faglige innspill.
Dag Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, og er knyttet til Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis. Hessen har bl.a. utgitt en lang rekke faglig sterke bøker. Han har i flere medier representert naturvitenskapelig kompetanse på en fremragende måte.

Bjørn Roar Vassnes tildeles Fritt Ords Honnør for sitt allsidige, kritiske og selvstendige bidrag til naturvitenskapelig formidling og debatt.
Bjørn Vassnes har som forskningsjournalist vært nyskapende på flere formidlingsområder. Han var med på å starte det populære tv-programmet Schrödingers katt på NRK, og har gjennom en rekke bøker og artikler bidratt til å aktualisere naturvitenskapelige temaer på tvers av faggrenser.

Honnørene overrekkes tirsdag 14. desember 2010, kl. 11.00, i Fritt Ords lokaler, Uranienborgveien 2, Oslo.

På det naturvitenskapelige området samarbeider Fritt Ord med Universitetsbiblioteket i Oslo om nytt realfagsbibliotek og Science Debate-programmet.



Guri Hjeltnes til Bjørn Vassnes

FRITT ORDS HONNØR TIL BJØRN VASSNES, 14. des. 2010

Kjære alle sammen,

Velkommen, vel møtt til denne honnørtildelingen hos Fritt Ord.

Mitt navn er Guri Hjeltnes, og jeg er styremedlem i Fritt Ord. Innledningsvis vil jeg gi en ramme for dagens tildelinger, deretter gi en omtale av den første honnørmottakeren, Bjørn Vassnes.

Fritt Ords Honnør – den er en påskjønnelse som gis for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, ofte i tilknytning til en aktuell sak. Med honnøren følger et pengebeløp på 100 000 kroner til hver mottaker.

Det er i dag tre tildelinger som vil finne sted, til Bjørn Vassnes, Dag O. Hessen og Harald Eia.

Bakgrunnen for dette er et klart ønske fra Fritt Ords side om å rette oppmerksomheten mot vitenskapens og især naturvitenskapens plass og posisjon i offentligheten – eller skal vi si vitenskapens og naturvitenskapens manglende plass og posisjon. Mange av de store livsspørsmål og samfunnsspørsmål, som klima og livsetiske spørsmål knyttet til familie og ulike familiesituasjoner er tett knyttet opp til naturvitenskaplig forskning. Kunnskap og forståelse knyttet til naturvitenskapen er essensielt for en informert samfunnsdebatt.

Det er symptomatisk for de tre personene som i dag mottar Fritt Ords honnør, at ingen av dem er fulltidsansatt for å bedrive omtale av forskning eller forskningsformidling i offentligheten, de er alle tre – for å si det litt uærbødig – løse fugler i media – selv om de alle tre har arenaer for sine opptredener.

Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Ja, Norges Forskningsråd ønsker seg mer kritisk journalistikk, i følge Aftenposten sist i november.

En analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for tiåret 2000-2009 viser at mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning.

Internasjonale tidsskrifter har gjerne et effektivt informasjonsapparat som pøser ut ferdigskrevne pressemeldinger – som gjengis nesten ferdigtygget i mediene. Men norsk forskningsstoff må journalistene faktisk arbeide litt med for å finne fram til, i følge redaktør Nina Kristiansen i nettstedet forskning.no.

Og hvilke forskningsfelt får i dag mest oppmerksomhet? Jo, det er kultur (31 prosent), samfunn (klima 6, næringsliv/innovasjon 10) og helseforskning (26 prosent). Naturvitenskap får 11 prosent av omtalen dette siste tiåret. Med andre ord: Det er en utfordring å gjøre realfag og naturfag tilgjengelig.

Fritt Ord har i 2010 på flere måter forsøkt å bidra til å løfte fram real- og naturfagene. Som del av stiftelsens bidrag til 200 års jubileet til UiO, har Fritt Ord gitt 4 millioner kroner til en opprustning av Vilhelm Bjerknes hus – så det kan bli et topp moderne forskningsbibliotek og læringssenter for realfagene. Som et resultat av den bevilgningen – som ved et trylleslag – har universitetet omdisponert sine budsjetter. En fullfinansiering sørger nå for at dette biblioteket vil stå ferdig i jubileumsåret i 2011.

Fritt Ord samarbeider også med de såkalte Science Debate-møtene ved det nye realfagsbygget.

Dessuten har Fritt Ord bedt Svein Sjøberg utarbeide en rappport ut fra det som heter Eurobarometer ”Science and Technology” for 2010, for å finne ut hvilket forhold norske kvinner og menn har til vitenskap og teknologi. Materialet er en sammenlikning mellom 32 europeiske land.

I korthet framstår Norge som et land av paradokser. Norge er det land som har kommet absolutt lengst når det gjelder utbredelsen av IKT og internett. Nordmenn har også de mest positive og optimistiske holdningene til forskning, vitenskap og teknologi i hele Europa. Nordmenn har høyere tillit til (uavhengige) forskere i Europa. Nordmenn er blant dem som er mest interessert i nyheter om miljø, vitenskap og teknologi. Norge er det land i Europa der folk er mest positive til at forskning bør støttes, og – merk dere – også når forskningen ikke gir umiddelbar gevinst. Nordmenn mener, mer enn i andre land, at vitenskapen bringer med seg mange fordeler, mer interessante jobber og at hver enkelt trenger slik kunnskap.

Det interessante og paradokset, i vår honnørsammenheng, er spørsmålet om denne store positive interessen for forskning, teknologi og naturvitenskap i den norske befolkningen blir tilfredsstilt gjennom mediene. Det kan den jo ikke bli, for som den omtalte Retrievers oversikt viser: naturvitenskapen glimrer, nesten, med sitt fravær. Realfaglig kompetanse er mangelvare i skolen, i kringkastingen (fra journalistenes repertoar/fra mediene).

Og dermed er det god grunn til å gå over til en presentasjon av en av de tre honnørmottakere, Bjørn Vassnes, for han mine damer og herrer, er så å si den eneste fulltids og fullblods forskningsjournalist i kongeriket i dag, i NB, pressen. Vassnes er (ikke fast ansatt, han er) frilans og løsmedarbeider, men meget flittig produserende. - Norge er et annerledesland, sa Vassnes, da jeg snakket med ham i går. Han har sammenliknet hva forskningsjournalister i andre land arbeider med, og kommenterer hvor påfallende det den lave interessen for naturvitenskap er i Norge. Vi kan tilføye, det finnes organisasjoner for Science-journalister i andre land, det har ikke vært mulig å etablere i Norge. Er det en særnorsk kultur fra 1960-tallet? Vassnes mener et godt stykke på vei at norske akademikere selv har skylden – med en utbredt skepsis mot naturvitenskapen, man har ikke sett naturvitenskap som viktig å kunne noe om – det har ikke har gitt noen kulturell posisjon. Den akademiske debatten har vært dominert av humanister og ulike samfunnsvitere. ( Nå skal ikke jeg gjengi Bjørn Vassnes poenger, det gjør han best selv, og han får ordet, om kort tid.)

Men kort om denne nyskapende forskningsjournalisten som Fritt Ord i dag vil hedre. Han er født nær Harstad, har bodd mange år i Finnmark, i Tromsø, i Bergen, bor i dag i Sandnes. Av formell utdanning har han hovedfag i engelsk litteratur, med en studie av Realism in the novels of Doris Lessing, og en overkvote av fag før hovedfaget, historie, filosofi og samfunnsvitenskap (under Ottar Brox kateter i Tromsø). Vassnes har alltid interessert seg for naturvitenskap og filosofi, selv om han i mange år ble dratt over i andre gjøremål enn å arbeide med disse feltene. Vi har foran oss en allsidig mann. Mens han studerte, arbeidet han som musiker og begynte å jobbe som frilands forskningsjournalist. På 1970-tallet var han med i folkrockgruppa Erter, Kjøtt og Flesk blant annet sammen med Turid Pedersen. Sammen med Pedersen startet Vassnes bandet Nøkken i 1979, med noen meget gode slagere (Æ vil, Andre folks problema, Annette, Ararat, Bak tid og rom, Columbus, Det e’kje lett å være venna, Det e’kje så kaldt i desember, Jerusalem). For tiden arbeider han med portugisisk gitar, er opptatt av etnisk worldmusic, og holder på med et musikkprosjekt i Sandnes/Stavanger.

Bjørn Vassnes var med i pionertiden i NRK TVs forskningsredaksjon som i Trondheim 1989/90 startet opp med programmet Schrødingers katt, og han laget en rekke TV-programmer og serier for NRK utover 1990-tallet, som ”Tankens hjelpere” og om norsk kultur og identitet. Han har også vært ansatt på UiB for å arbeide med fjernsynsproduksjoner, men merket at det ble vanskeligere å lage slike programmer på norsk TV, det ble billigere å kjøpe påkostede serier fra BBC, og med TV2 og de kommersielle kanalenes komme, ble kravene til mer lettfattelige og underholdende programmer mer merkbart, forteller han…..

Han har vært vitenskapsjournalist i Morgenbladet og har nå i flere år skrevet i Klassekampen. Han lager tosiders store oppslag i Klassekampen, et krevende rigg fullt av små og store saker. I spaltene framstår Vassnes som bredt orientert og nysgjerrig og engasjert. Han dekker et vidt felt av temaer, fra klimaforskning til biomedisin til kjønnsforskning – felter som egentlig burde dekkes av store staber, mener Vassnes. Han driver forlaget Margbok og tidsskriftet Marg – et ”tapsprosjekt”.

Fordi han skriver i Klassekampen, har det falt naturlig å kritisere også venstresiden…. som det het i en artikkel i 2005, ”Kunnskapsfrykt på venstresida”.: ”Mens resten av verden har skjønt at kunnskap blir stadig viktigere, lever den norske venstresida fremdeles i middelalderen, der ny kunnskap synes unødvendig, eller til og med farlig…..” og ”Ap og SV ser ikke ut til å ta selvkritikk for sin del av ansvaret for at Norge har sakket kraftig akterut som kunnskapsnasjon……” og om venstresida ”som ser ut til å ha glemt det Marx sa om at det nettopp er den vitenskapelige og teknologiske utviklinga som skal skape grunnlaget for et samfunn der alles behov kan bli dekket.”

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen har fått atskillig pepper for å huse Bjørn Vassnes i sin stall. Redaktøren skamroser sin frilansskribent for å nedlegge et kjempearbeid og for sin selvstendighet.

La oss bare ta noen av titlene årets mange bidrag til Klassekampen, som selvsagt tirrer:

”Naturgitt herredømme” – om menn og kvinner, (2.12) ”Vi har et feilaktig bilde av hva forskningsbasert kunnskap er” (2.9.) ”Vi har akademikere, som holder på med sitt, og så har vi en ”skravleklasse”.” (29.7) og 22.4 skrev han om sin honnørkollega Harald Eia at det var ”Den beste journalistikken på lang tid” – hjernen er vasket og hengt til tørk.” og at ”hjernevask” hadde tvunget forskerne ut av gettoen”.

Vår honnørkandidat er med andre ord en mann som bruker sine ord bredt og vidt og når han vil, midt inne i debatten.

Vassnes påpeker at hans egentlige fokus ikke er biologi, ikke kjønnsforskningen, og det han er mest opptatt av er kunnskap og kognisjonsforskning og forskning på det som skjer i dag, i overgangen fra tekst til de digitale medier.

(Bjørn Vassnes er ofte kritisert for å komme med meninger mer enn kunnskap, det er han helt uenig i. – Jeg mener klart at jeg er forankret og er oppdatert innen forskningsfrontene.)

For tiden arbeider Vassnes med en bok om kunnskapskrisen. Kunnskapskrisen er alvorlig i Norge, det er en tenkekrise, sier han. Vi har ikke rette verktøy å tenke med, mye av det vi gjør av personlige beslutninger er ganske på jordet. Folk kan jo knapt forholde seg til data og tolke data, sa Vassnes til meg i går, (og viste til at når det skjer et anslag i Stockholm, så har terroren kommet til Norge, eller) som når en PISA-undersøkelse publiseres, så tar statsråd Kristin Halvorsen æren for den.

La oss bare si – vi ser fram til mer fra Bjørn Vassnes hånd, det være seg artikler eller bøker. Vi trenger hans skarpe blikk og velformulerte penn.

Bjørn Vassnes, jeg vil be deg komme fram. Det er en glede å tildele deg Fritt Ords honnør for – og det er stiftelsens begrunnelse - ditt allsidige, kritiske og selvstendige bidrag til naturvitenskapelig formidling og debatt.



Georg Fr. Rieber-Mohn til Dag Hessen

FRITT ORDS HONNØR TIL DAG OLAV HESSEN

Vi har tre honnørvinnere her i dag. En professor i journalistikk taler for den vinnende journalist, en professor i sosiologi taler for den vinnende sosiolog og så denne merkverdige anomali: En jurist taler for den vinnende biolog! Og det er ingen forklaring på dette at Dag O. Hessen – til min overraskelse - har hovedfag i offentlig rett. Jus er fullstendig irrelevant ved denne anledning. Men Hessens og mine veier har krysset hverandre sporadisk de siste 10 år, og forklaringen på det er enkel: Vi har begge en grunnleggende nysgjerrighet på og kjærlighet til naturen og dens biologiske mangfold.

Dag O. Hessen er en prisbehengt professor. Denne er – så vidt jeg kan se – den tredje i år. De fleste priser han får, har et viktig fellestrekk i begrunnelsen: En helt usedvanlig evne og vilje til å formidle sin brede og dype vitenskapelige innsikt til et stort publikum, ja til allmennheten. I så henseende er han en sjelden blomst, ikke minst blant realister og naturvitenskapsfolk. Det finnes nok enkelte andre unntak på dette feltet som har vært meget synlige, men da ofte med en noe forsert formidlingsiver, ikke uten islett av bajaseri. Hessen er alltid like behersket og balansert, uten at dette svekker interessen for hans vektige bidrag. Og han nøyer seg ikke med ren opplysningsvirksomhet. Han går gjerne inn i debatter og tar stilling i kontroversielle spørsmål, uten at han noen gang strekker sin vitenskapelige autoritet lenger enn det er dekning for.

Grovt kan hans offentlige deltakelse grupperes om to hovedområder: Det ene er grunnleggende vitenskapelige spørsmål om menneskets natur, ikke minst forholdet mellom arv og miljø, gener og kultur, og det andre er økologi og naturmiljø, derunder biologisk mangfold.

På det første området fremtrer Hessen som den innsiktsfulle og modererende, med ytterst saklige innvendinger mot overdrivelser og ytterligheter, som debatten om betydningen av arv og miljø for menneskets utvikling, har en lei tendens til å gravitere mot. Og denne motsetningen har lett for å bli sterkt polarisert, ikke minst fordi de to hovedretningene er nær forbundet med politisk ideologi. Enkelt sagt: Gener til høyre og miljø til venstre. Hessens bidrag er her å påpeke og begrunne hvordan mennesket er et produkt av både gener og kultur, og hvordan disse faktorer i et komplisert samspill ”skaper” mennesket. Så er han samtidig påpasselig med å understreke at mennesket ikke derved er ”forklart”: Vi er ikke fullstendig determinerte marionetter som dingler i trådene fra arv og miljø. Selv om gener og evolusjon kan ha bidratt til å gjøre mennesket opptatt av det felles beste – allerede Aristoteles kalte som kjent mennesket et ”zoon politikon”, et sosialt dyr – og selv om vi dessuten kan lære mye om hva som tjener fellesskapet, vil en fullstendig uselvisk empati og altruisme ha noe mysteriøst ved seg, for å bruke en uttrykksmåte som ikke er Hessens. Det samme kan for så vidt sies om motstykket: Den ufattelige ondskap. Enklere sagt: Vitenskapen forklarer ikke hele mennesket, og det er intet jeg har lest av ham som tyder på at han tror vitenskapen noen gang vil komme dit. Men at vitenskapen forstår stadig mer av homo sapiens, ikke minst hjernens prosesser, er jo et faktum Hessen stadig vekk gjør oss delaktige i.

Disse grunnleggende, eksistensielle og mer filosofiske spørsmål fører sjelden til debatt utenfor ekspertenes miljøer, med noen viktige unntak for meningsutvekslingene i Darwin-året 2009 og med noen oppfølgende tråder i en mye omtalt TV-serie våren 2010, som også er et tema her i dag. Annerledes med hva jeg har kalt det annet hovedområde Dag O. Hessen vanligvis engasjerer seg i: Naturmiljøet vårt og vernet av det. Dette er jo – også globalt sett – kanskje det mest omdiskuterte tema i vår tid. Av en enkel grunn: Menneskeheten som sådan føler seg truet av store forandringer i livsmiljøet på jorden.

Hessen har med stor tyngde deltatt ikke minst i debatten om arealvern og biologisk mangfold, og han har formidlet kunnskap om hvordan nitrogenforurensningen i vår tid endrer naturen på dramatisk vis. På en stor konferanse om villaks i mai i år – en konferanse jeg hadde gleden av å lede – stilte han spørsmålet om forskere skal eller bør ta stilling i kontroversielle og politiske spørsmål, hvor man ofte tvinges til å ta standpunkt uten å ha full faglig ryggdekning. Han svarte slik: ”Her er det ingen etisk fasit, men i den grad forskere sitter på viktige innsikter må det være lov å hevde at det ikke bare er en rett, men også en plikt, å bringe disse til torgs i viktige samfunnsdebatter.”

Dag O. Hessen har i sannhet levet opp til denne programerklæring. Tiden tillater ikke å gå i bredden her. Men jeg skal nevne ett slående eksempel. Jeg kom over et kort referat av et foredrag han holdt tidligere i år. Han berørte her ulike dilemmaer man møter i naturforvaltningen, ikke minst ved arealforvaltningen. I følge referenten uttalte Hessen at lokal forvaltning ofte nedprioriterer vern, og at lokal legitimitet er viktig, men at naturen ofte taper på lokal forvaltning. Han pekte videre på at man lokalt ikke får rekruttert nødvendig kompetanse i naturforvaltning og endog bygger ned slik kompetanse. Og Hessen smalt også til med følgende, skal jeg tro referenten: Det blir tette bånd lokalt, noe som kan vanskeliggjøre det langsiktige vernet av naturen.

For den uinnvidde høres dette kanskje ikke så utfordrende ut. Men for oss som har engasjert oss en stund i forvaltningen av norsk natur, er dette som ”manna fra himmelen”. Og Hessen er ikke mindre strateg enn at han forstår at hans vitenskapelige autoritet derved også vil bli referert til i debatter om organisering av den lokale forvaltning her i landet, derunder i det betente spørsmålet om tvangsmessig å slå sammen små kommuner til større forvaltningsenheter. Og blir han spurt direkte om sitt syn her, kan han med full rett svare at det er et politisk spørsmål han ikke har uttalt seg om.

Fritt Ord liker de modige ytringer og enkelte av dem setter vi bokstavelig talt pris på. Dag O. Hessen skiller seg ut som en særdeles kyndig formidler og modig debattant fra naturvitenskapens høyeste akademiske sirkler. Derfor får han denne honnør.

Georg Fr. Rieber-Mohn



Grete Brochmann til Harald Eia

FRITT ORDS HONNØR TIL HARALD EIA

Kjære Harald Eia. Du tildeles i dag Fritt Ords Honnør, for gjennom programmet "hjernevask" å ha utløst en av de heftigste debatter om forskning i nyere tid”, som det heter i stiftelsens begrunnelse.

Programmet, som satte seg igjennom med full tyngde 7 uker her i vår, var unikt på flere måter. I forskningsrådet ble det meldt at man knapt hadde opplevd maken.

Programmet vakte voldsom harme - og stor begeistring. Offentligheten var full av sinte mennesker, sårete deltakere, entusiastiske supportere og intense paneldebatter; det avtegnet seg nye allianser og nye konflikter. ”Alle” måtte se Hjernevask – programmet ble en festplage i ukevis, og standard samtaleemne på de tusen pauserom. Hundretusner av seere fikk plutselig et forhold til forskning, og de helt store spørsmål – sammenhengen mellom arv og miljø. ”Epigenetikk” ble brått et begrep man kunne omgi seg med som samfunnsforsker uten å rødme.

Vi i FO har det privilegium at vi kan premiere nettopp dette. Vi behøver ikke å ta stilling til verken sammenhengen mellom seksuell legning og genetikk; eller spørsmålet om effekten av miljøfaktorer kan nedarves. Vi kan til og med velge å se stort på de journalistiske metodene som ble brukt, og det råe partiet som ble konstruert mellom amerikanske og norske forskere i programmene - eller vi kan i det minste velge å legge vekten på noe annet – det som er vårt anliggende: dristige innspill til offentlig debatt.

Men - det er ikke nok å lage bråk.

Programmet var faktisk nyskapende på mange måter. Det utfordret etablerte tenkemåter i samfunnsforskningen; Satte søkelyset på forholdet mellom ideologi og forskning, åpnet opp en diskusjon om ”de farlige resultatene” og herav sammenhengen mellom kunnskap, verdier og politikk. Programmet fikk svært forskjellige faggrupper til å snakke sammen, og tydeliggjorde forskjeller mellom forklaringsmodeller. Noen fikk kanskje til og med gjenerobret nysgjerrigheten på forholdet mellom biologiske og sosiokulturelle forklaringer. I sum: det var snakk om svært utradisjonell forskningsformidling.

Nå et drøyt halvår etter stormene, kan man i mer sindige former diskutere hva det kan samarbeides om, og hva som bør forbli i disiplinene. Ingen av fagtradisjonene sitter alene med alle svarene på menneskelig adferd. Om Eias program var en kamp om tolkningsformler og forklaringsmakt, utløste det også motmakt: ”Hjernevask” fremprovoserte en rekke gode, kritiske angrep på programmet, der samfunnsvitere måtte stå opp for fagene sine og skjerpe de analytiske redskapene. Som medsosiolog har jeg hatt en slags orkesterplass til noe av dette.

Harald Eias egen rolle i programmene var også nyskapende, som den var kontroversiell. Eia befant seg i ettervarmen av komikerfigurens fame, og kunne sjonglere mellom en instrumentell naivisme og en slags intellektuell tyngde gjennom sin bakgrunn som sosiolog. Ut av dette kom det utvilsomt effektiv kommunikasjon. Overføringsverdien fra komikken til forskningsjournalistikken ble i seg selv gjenstand for debatt: Sto vi overfor rolleblanding eller rolle-utvidelse? Nå i høst, kan vi kanskje si at denne diskusjonen sendes i retur. Gjennom dialektikkens svøpe har Eia fått oppleve at rolle-vekslinger kan ha sine kostnader.

”Født sånn eller blitt sånn” – har blitt en standard referanse.

Eia traff trolig tidsånden mer enn han var klar over: En kollega gjorde meg nylig oppmerksom på at hvis man på Apple’s I-book service søker på ”sociology”, kommer det opp et spørsmål ”do you mean biology?”

Vi skal ikke gi Harald Eia skylda for dette. I stedet har vi gleden av å overrekke ham Fritt Ords Honnør for det særpregete programmet Hjernevask og hva det førte til i det offentlige ordskiftet.

Grete Brochmann