Ressurser – Publikasjoner

Islam og muslimer i norske medier i 2016

Denne medieanalysen tar for seg omtalen av islam og muslimer i norske medier i 2016.

 
Analysen består av én kvantitativ del og én kvalitativ del. Den kvantitative delen gir et overblikk over medieomtalen av islam og muslimer i alle norske redaksjonelle kilder som Retriever overvåker. Den sammenligner også omtalen av islam og muslimer med de største nyhetssakene og andre store debatter i 2016, slik at det gir et inntrykk av hvor omfattende medieomtalen er.

Analysen inkluderer omtale av hvilke temaer som er mest fremtredende i omtalen av islam og muslimer, og beskriver blant annet hvilke aktører som kommer til orde i mediene.
 
Analysen er utført i januar 2017 av Retriever Norge på oppdrag fra Fritt Ord. Funnene skal diskuteres på debattarrangementet "Islam i Norge - Unge stemmer", 29. mai på Litteraturhuset. Retriever Norge er Nordens ledende leverandør av nyhets- overvåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse.

Kommentarjournalistikk i regionale medier

Rapporten Motstemme og folkeopplyser på vei mot en digital offentlighet – kommentarjournalistikk i lokale medier (pdf) ble publisert 20. august 2014.

Studien tar for seg kommentar- og meningsjournalistikken i de seks regionavisene Adresseavisen, Avisa Nordland, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Nordlys og Stavanger Aftenblad, og er skrevet av Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø på oppdrag fra Fritt Ord. Rapportforfatternes utgangspunkt er at «regionpressen bidrar med sine kontrære stemmer til større grad av reell meningsutveksling, og en mer nyansert offentlighet. Det er i seg selv en viktig styrking av demokratiet vårt.»

Tematisk henger prosjektet sammen med tidligere Fritt Ord-prosjekter, som rapporten Journalistikk og demokrati, og konferansen Fremtidens journalistikk i lokalmiljøet i august 2013.

Universitetet i Nordland har også fått bevilget midler til å gjennomføre en studie med tittel Opinionsdanning, offentlighet og lokale medier.

Hva skal vi med humaniora?

21. mars 2014 ble Hva skal vi med humaniora? Rapport om de humanistiske fagenes situasjon i Norge (pdf) overrukket til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under et lanseringsseminar i Fritt Ords lokaler. 

Hvor står norsk humaniora i dag? Hva slags legitimitet har de humanistiske fagene i det norske samfunnet? Hva slags rolle bør humaniora spille i offentligheten? Hva kan gjøres for å fornye feltet og synliggjøre dets samfunnsmessige betydning? Er det krise?

I et forsøk på å svare på disse spørsmålene inneholder denne rapporten vurderinger av internasjonale humanioradebatter, en gjennomgang av humaniorabegrepets historie i Norge og av humanioras plass i det norske forsknings- og utdanningssystemet, intervjuer med en gruppe samfunnsaktører og en oversikt over argumenter som gjerne mobiliseres til humanioras forsvar.

Rapporten identifiserer fire områder der det står særskilte ting på spill for humanioras samfunnskontrakt: ”Offentlighet og dannelse”, ”Det nasjonale og det globale”, ”Nytte og beredskap”, ”Vitenskapssyn og egenart”, og tar til orde for en idé om humaniora som en type vitenskapelig beredskap som gjør oss bedre rustet til å takle kriser, det uforutsette, usikre og tilfeldige.

Til slutt foreslås mulige kursendringer og tiltak for å styrke norsk humaniora i møte med dagens og framtidens utfordringer.

Journalistikk og demokrati

​Som et bidrag til ordskiftet om den digitale medierevolusjonen nedsatte Fritt Ord høsten 2012 en arbeidsgruppe for å skrive personlig formede artikler i bokform. Rapporten Journalistikk og demokrati. Hvor går mediene? Hva kan gjøres? (pdf) ble lagt frem på Nordiske Mediedager i Bergen, 9. mai 2013.

Gruppen har bestått av Sven Egil Omdal (redaktør), Anders Bjartnes, Paul Bjerke og Ragnhild Kristine Olsen. Kvalitetsjournalistikkens nye vilkår og mediestrukturenes mulige politiske konsekvenser har stått i sentrum for utvalgets arbeid. Resultatet er ikke et uttrykk for bestemte oppfatninger i Fritt Ord, og er heller ikke basert på enighet mellom forfatterne.

"Journalistikk selges som en vare, men må også forstås som et offentlig gode. Når lønnsomheten går ned fordi markedet forandrer seg, blir det en samfunnsutfordring å sikre produksjonen av den journalistikk demokratiet behøver. Denne rapporten beskriver problemene og foreslår mottiltak – til demokratiets beste." kommenterer forfatterne.