8.06.2017

Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 - noen hovedresultater fra boken

Illustrasjon: Oda Sofie Granholt
Pressemelding 8. juni 2017


Avslutningskonferanse for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017:
Offentlighetens grenser: Truer utstøting og selvsensur ytringsfriheten?

 
Institutt for samfunnsforskning og Fritt Ord inviterer til avslutningskonferanse for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 og lansering av boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere (Cappelen Damm Akademisk, 2017) på Litteraturhuset i Oslo, fredag 9. juni 2017 kl. 10.30–16.00.

Boken er sluttresultatet av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017, som er initiert og finansiert av Fritt Ord, og bygger på spørreundersøkelser, kvalitative studier og medieanalyser. Boken er åpent tilgjengelig og kan leses her

Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres. Bokens ti kapitler dekker et bredt spekter av temaer knyttet til ytringsfrihet og offentlighet, av stor relevans for pågående diskusjoner – og hovedfunn fra samtlige kapitler vil presenteres bredt på konferansen.
 
Kort om noen hovedresultater fra boken:
  • Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer: Vår spørreundersøkelse viser at kun en liten andel av befolkningen utsettes for hatefulle ytringer. Konsekvensene er likevel alvorlige for dem det gjelder: En av tre som har opplevd hatefulle ytringer sier at de er blitt mer forsiktige med å ytre seg. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn påvirkes sterkere enn andre, spesielt når de utsettes for de groveste ytringene.
     
  • Trusler og hets av ungdomspolitikere: Vår kvalitative studie av ungdomspolitiske ledere viser at hets og trusler også kan ramme maktpersoner. Men også her ser vi at trusler og sjikane rammer noen hardere enn andre; blant de intervjuede er det kvinnene og minoritetspolitikerne som rapporterer om særlig grove tilfeller. 
     
  • Karikaturstrid og selvsensur: Viljen til å si det man mener om karikaturer avhenger av om man tror andre er enige med en selv eller ikke, både på offentlige og private arenaer, viser vår befolkningsundersøkelse. Dermed blir opplevelsen av hva som er majoritetens syn viktig. En konsekvens av at mange justerer seg etter opinionsklimaet, kan være at visse meninger og synspunkter ikke kommer fram i den offentlige debatten.
     
  • Frykt for stigmatisering: Blant informanter som er kritiske til dagens innvandringspolitikk, avdekkes en frykt for å bli stemplet som umoralsk og rasistisk, å bli møtt med taushet – eller å faktisk oppleve sosial isolasjon og ekskludering. 
     
  • Lav tillit til journalisters uavhengighet: Pressens legitimitet som portvokter for den offentlige debatten er under press. Undersøkelsen viser at mange tviler på at journalister opptrer uavhengig av kilder og egne politiske oppfatninger, og mistilliten er størst blant velgere på høyresiden i norsk politikk. Kritikk om at mediene er for tabloide, bare slipper til ytterliggående stemmer og er Oslo-sentrerte går imidlertid igjen på tvers av det politiske spektrum. 

Om sluttkonferansen
Sluttkonferansen på Litteraturhuset starter med en innledning av Frank Rossavik, styremedlem i Fritt Ord. Deretter holder prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen (ISF) en innledning om prosjektet som helhet. Formålet med prosjektet har vært å undersøke nærmere de prosessene eller sosiale mekanismene som definerer grensene for offentlig deltakelse, og hvordan disse grensene skapes, opprettholdes og endres. Prosjektet har undersøkt hvordan grensene trekkes blant dem som allerede er i og bidrar til å definere offentligheten – som redaktører, unge politikere – og hvordan offentligheten oppleves av folk flest, og av de som befinner seg i offentlighetens randsoner.
 
Det øvrige programmet er delt inn i to deler som begge etterfølges av panelsamtaler. Den første delen handler om utstøting og selvsensur som trusler mot ytringsfriheten. Audun Fladmoe presenterer ferske data om omfanget av hatefulle ytringer. Kari Steen-Johnsen presenterer funn fra prosjektets spørreundersøkelse, som ble gjennomført et halvt år etter angrepene mot Charlie Hebdo, og som undersøker folks vilje til å delta i debatten om publisering av karikaturer. Arnfinn H. Midtbøen presenterer funn fra en intervjuundersøkelse blant lederne av de ungdomspolitiske partiene og viser hvordan trusler og hets, men også konformistiske partikulturer, kan hindre rekruttering til politikken og skape intern uenighet om viktige samfunnsforhold. Til slutt presenterer Kjersti Thorbjørnsrud funn fra en intervjuundersøkelse blant informanter som er kritiske til innvandringstrender og integrasjon i Norge, og viser hvordan frykten for stigmatisering og sosial isolasjon kan bidra til tilbaketrekning – og økende polarisering.
 
Den andre delen tar for seg pressens rolle i en tid preget av økende polarisering og mistillit mot mediene. Terje Colbjørnsen presenterer en analyse av norske mediers dekning av ytringsfrihetssaker i perioden 1993–2016. Hallvard Moe presenterer funn fra en spørreundersøkelse om befolkningens syn på journalisters evne til å være upartiske og uavhengige. Karoline Ihlebæk bygger på en intervjuundersøkelse blant debattredaktører om deres redigering av innvandringsdebatten. Til slutt presenterer Marjan Nadim funn fra en intervjuundersøkelse blant etniske og religiøse minoriteter om deres strategier for å unnslippe byrden med å representere en minoritetsgruppe i offentligheten.
 
Avslutningsvis tar Bernard Enjolras utgangspunkt i bokens sluttkapittel der han gjennom en drøfting av teori om offentlighet og grensedragningsprosesser utvikler et sosiologisk perspektiv for studier av hvordan ytringsfrihet kan forstås som empirisk fenomen.
 
Foruten forskerpresentasjonene inneholder konferansen to panelsamtaler: den ene om erfaringer med å stå i stormen som offentligheten kan representere, og den andre om medienes rolle i en tid preget av økende polarisering og mistillit. I det første panelet møter vi Mina Bai, Espen Goffeng, Jan Bøhler og Anne Sender. I det andre panelet stiller Anna B. Jenssen, Erik Tornes og Tormod Strand til debatt.
 
Aslak Bonde er moderator for sluttkonferansen.
 
Boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere publiseres digitalt og vil være åpent tilgjengelig på nettsidene til Institutt for samfunnsforskning, Cappelen Damm og Fritt Ord fra fredag 9. juni 2017 kl. 10.00.
 
 
Kontaktpersoner:
Arnfinn H. Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning: 920 82 553 / ahm@samfunnsforskning.no
Bente Roalsvig, Fritt Ord, 91 61 33 40 / bente.roalsvig@frittord.no

I samarbeid med en rekke norske universiteter og høyskoler lyser Fritt Ord ut stipender for studenter som arbeider med dokumentarfilmer, bachelor- eller masteroppgaver innenfor felter som menneskerettigheter, journalistikk, ytringsfrihet og demokratiutvikling.

Stiftelsen Fritt Ord bevilger inntil 25 millioner kroner årlig i fire år til journalistikkprosjekter. Satsingen på totalt 100 millioner utgjør nær en dobling av Fritt Ords bevilgninger til journalistikk. Alle frie, redaktørstyrte publikasjoner med norske mediebrukere som målgruppe kan søke.

Neste søknadsfrist er fredag 12. januar 2018 kl. 15.

Konkurransen Min familie i historien arrangeres av Den norske historiske forening med støtte fra Fritt Ord, og er åpen for elever i ungdomsskolen og videregående skole. I denne konkurransen er det hverdagsmenneskene som er hovedpersonene, og elevene oppfordres til å se på temaer som demokrati, krig og konflikt, endrede levevilkår og migrasjon.