1.06.2018

Fritt Ords Honnør tildelt Simon Malkenes

Prisvinner Simon Malkenes. Foto: Fritt Ord
Stiftelsen Fritt Ords Honnør ble fredag 1. juni tildelt Simon Malkenes for hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen.

 
I vår har Malkenes, gjennom å løfte frem negative følger av fritt skolevalg og finansieringsordninger, bidratt til å rette søkelyset mot hvor vanskelig det er å ytre seg fritt og kritisk om problematiske sider ved skolepolitikk og skoleledelse.

– Malkenes har lenge fremstått som en av de tydeligste stemmene i ordskiftet om utviklingstrekk i skolen – i debatter der han tidvis har stått svært alene, også mot ganske sterke motstemmer, helt opp til statsrådsnivå – men der han gjennomgående har talt på vegne av mange, sa styremedlem i Fritt Ord, Anine Kierulf, i sin tale til prisvinneren.
 
Prisvinner Simon Malkenes og styremedlem i Fritt Ord, Anine Kierulf. Foto: Fritt Ord
For Stiftelsen Fritt Ord er ytringskulturen i offentlig sektor et sentralt tema – uten en god offentlighetsforståelse og -praksis her, går samfunnet glipp av innsiktsfulle og viktige stemmer. Simon Malkenes’ innsats bidrar sterkt til å løfte diskusjonen om denne samfunnsutfordringen.
 
  • Anine Kierulfs tale til prisvinneren kan leses her (pdf).
  • Simon Malkenes tale kan leses her (pdf).
  • Hele begrunnelsen fra Fritt Ords styre, publisert 14.05.18, kan leses her.





 


 


 
 

Fritt Ord-konkurransen for videregående skole er en konkurranse der elever inviteres til å levere bidrag om ytringsfrihet og demokrati. Årets tema er tegningen som ytring.

Leveringsfrist 1. mars 2019.

Stiftelsen Fritt Ord bevilger inntil 25 millioner kroner årlig i fire år til journalistikkprosjekter. Satsingen på totalt 100 millioner utgjør nær en dobling av Fritt Ords bevilgninger til journalistikk. Alle frie, redaktørstyrte publikasjoner med norske mediebrukere som målgruppe kan søke.

Neste søknadsfrist er 11. januar kl. 15.00.

Ved Reuters Institute for the Study of Journalism vil Thea Storøy Elnan undersøke om #metoo-kampanjen har endret måten journalister i Norge, Sverige og Storbritannia skriver om seksuell trakassering og overgrepsofre på. Hvilke konsekvenser har #metoo-kampanjen fått for presseetikken?