Lansering av sluttrapport Status for ytringsfriheten i Norge

19. november 2014

I dag lanserer ISFs forskere sammen med samarbeidspartnere fra Universitet i Oslo (IMK), FAFO, TNS Gallup, og advokat Jon Wessel Aas rapporten “Status for ytringsfriheten i Norge” i anledning avslutningskonferansen for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt med en heldagskonferanse på Litteraturhuset.

I rapporten undersøker forfatterne ulike sider ved den norske ytringskulturen, med fokus på samfunnsendringer knyttet til kulturell og religiøs pluralisme, digitalisering og inntog av globale kulturelle trender. Analysene bygger på et bredt datagrunnlag: både surveyundersøkelser av befolkningen, kunstnere, forfattere og journalister, samt målrettede kvalitative intervjuer av debattanter med minoritetsbakgrunn, journalister og redaktører i flere mediehus. Blant bidragene i rapporten er også en analyse av den rettslige utviklingen på to juridiske felt som er av stor betydning for ytringsfriheten: den publisistiske friheten og informasjonsfriheten.

Rapporten består av fem hoveddeler, hver med to kapitler:

  • Ytringsfrihetenes holdninger og regelverk
  • Ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn
  • Ytringsfrihetens infrastruktur og profesjoner
  • Digitalisering og nye deltakelsesformer
  • Vilkår for ytringsfrihet i arbeidslivet

Resultatene i rapporten tegner et paradoksalt bilde av ytringsfrihetens kår i Norge. På den ene siden er vi vitne til en demokratisering av mulighetene for deltakelse i den offentlige debatten, hvor ytringsfrihet ikke bare er et sett av rettigheter og potensiale, men noe som blir virkeliggjort og erfart av flere enn det som var tilfelle for bare noen år siden. Omtrent halvparten av befolkningen sier at de ytrer seg gjennom sosiale medier, og avisenes redaktører og debattredaktører påpeker også det demokratiske potensialet som ligger i at avisene må åpne seg opp for publikums meninger.

På den andre siden fører ulike sosiale samfunnstrender til en relativ innskrenkning av ytringsrommet, både når det gjelder meningsmangfold og mulighet for produktiv meningsbrytning. Rapporten viser at lojalitet overfor arbeidsgiver og hensynet til virksomheters omdømme og økonomi ser ut til å begrense arbeidstageres opplevelse av ytringsfrihet om forhold på arbeidsplassen, og spesielt i offentlig sektor. Når det gjelder ytringer gjennom sosiale medier generelt, peker forskerne på at mekanismer som selvbegrensning, basert på frykt for å støte andre eller selv å bli latterliggjort, samt ubehagelige erfaringer kan begrense ytringsfriheten. Disse begrensningene springer ut av individers opplevelser og vurderinger av den digitale offentlighetens kultur, og gjør seg i større grad gjeldende når deltakelsen i offentligheten nå er åpen for alle.

Last ned Status for ytringsfriheten i Norge – Hovedrapport fra prosjektet (pdf).